Det finnes ikke noe entydig svar på hvorfor hesten fungerer så effektivt i psykoterapi, men den mest visuelle forskjellen fra hund eller katt er naturlig nok størrelsen. En hest er massiv. Mange hundre kilo med pels og man, store øyne og en høyreist utstråling. I en terapibehandling er det umulig for klienten å ikke legge merke til hesten. Den er stor og levende. Ofte kan den bli som et forstørrelsesglass og fungere som en enorm projeksjonsflate av hva klienten kjenner på, samtidig som mange opplever at hesten ved sitt nærvær har evnen til å romme og tåle alt de kjenner på uten at det oppleves dømmende.
I tillegg til sin sterke fremtoning har den også et hjerte mange ganger større enn menneskets. Det pågår forskning rundt hjertets elektromagnetiske felt, der hestens hjerte viser seg å være over fem ganger sterkere enn menneskets felt, med evnen til å påvirke og regulere vår egen hjerterytme.
Hestens natur som et flokk- og fluktdyr er også av stor betydning. Dens evne til å kommunisere seg i mellom og sanse egne, flokkens og andre levende veseners aktiveringsnivå er vesentlig for å kunne holde seg i live. Det nevnes ofte at hesten plukker opp i oss mennesker når det vi kjenner på innsiden ikke samasvarer med det vi forsøker å vise på utsiden. For hesten blir dette utrygt. Den sanser vår aktivering og reagerer på vår mangel på kongruens, dvs. ingen samsvar mellom vårt indre og ytre. Som byttedyr er hester svært sårbare dersom det er utrygghet i flokken, og det er derfor avgjørende for hester å kunne være oppmerksomme og ekstremt tilstedeværende, for å blant annet kunne regulere andre flokkmedlemmer ved behov.
I tillegg har hester et emosjonssystem likt vårt eget, noe vi deler med alle pattedyr. Disse felles emosjonene gjør hesten godt egnet til å hjelpe klienten med å bli bedre i stand til å håndtere sterke emosjoner og forstå hvordan kropp og følelser henger sammen, gjennom utforsking i samhandling med hesten.
Psykoterapi med hest er en kroppsorientert terapiform som har vist seg spesielt effektivt i pasientgrupper som har vansker med å nyttiggjøre seg vanlig samtaleterapi, blant annet i traumebehandling og ved tilknytningsforstyrrelser, PTSD, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser mm., men det er også et ettertraktet tilbud blant mange andre pasientgrupper. Bruk av hest i psykoterapi har vist seg nyttig uavhengig av diagnose, ved å kunne bidra til bedre oppmøte, større engasjement omkring egen tilheling. Det åpner også opp for tillit til, og samarbeid med, behandler. Psykoterapi med hest kan være et supplement til en standardisert behandling/tiltak, for å forsterke effekten av behandlingen, eller være et behandlingstilbud i seg selv.